La oss slå fast det opplagte først
Norge har drikkevann i verdensklasse. Rundt 99,7 prosent av befolkningen får vann med tilfredsstillende hygienisk kvalitet, og avvikene fra drikkevannsforskriften er få.
Det er ingen grunn til å skremme noen bort fra springen. Men kilden er bare halve historien.
Rørene er gamle
Det norske ledningsnettet er omtrent 57 600 kilometer langt, og mesteparten ble lagt mellom 1971 og 2000. Utskiftingstakten har lenge vært for lav. Mattilsynet har slått fast at rundt 70 prosent av rørene ikke holder standard.
Konsekvensen ser vi i tallene: nesten en tredjedel av vannet som produseres forsvinner på veien, gjennom lekkasjer. Rundt 200 millioner kubikkmeter i året.
Et nett som lekker den ene veien, er heller ikke helt tett den andre veien. Det er derfor kokevarsel finnes, og det er derfor de kommer med jevne mellomrom — ikke fordi vannverket svikter, men fordi strekningen mellom vannverket og kranen din gjør det.
De siste meterne er dine
Vannet slutter å være kommunens ansvar ved husveggen. Derfra går det gjennom dine egne rør, og i eldre bygg er de av kobber, med loddeskjøter som kan inneholde bly.
Når vann blir stående stille i rørene — over natten, eller mens du har vært bortreist — rekker metaller å løse seg ut i det. Derfor er det gode rådet å la kaldtvannet renne et par minutter før du drikker det, særlig etter ferie. Det koster ingenting, og det er den enkleste vannforbedringen som finnes.
Og så er det alt vannet som ikke er hjemme
Vannet på jobb, på treningssenteret, på hytta. Bekken på fjellturen. Krana på hotellrommet i et land der reglene er andre enn her.
Det er her forskjellen faktisk merkes. Hjemme er norsk vann utmerket. Det er alle de andre stedene du drikker, som varierer — og det er dem du ikke har kontroll på.
Klor og smak
Mange norske vannverk desinfiserer med klor, særlig i perioder med usikkerhet i nettet. Det er trygt, og det er hele poenget med det. Men det smakes, og for en del er det grunnen til at flaska blir stående full på pulten mens brusautomaten går varm.
Vann man liker smaken av, er vann man faktisk drikker.
Hva et vannfilter gjør
De fleste filterflasker jobber i to trinn, og de gjør to helt ulike jobber:
- Et membranfilter er en fysisk sil med porer på brøkdelen av en mikrometer. Det stanser bakterier, parasitter og partikler — inkludert mikroplast, sand og uklarhet. Dette er trinnet som gjør bekkevann drikkelig.
- Et karbonfilter jobber kjemisk. Aktivt kull binder klor, lukt og kjemisk bismak. Dette er trinnet som gjør at vannet smaker godt.
Membranfilteret varer typisk i tusenvis av liter. Karbonfilteret er en ferskvare og må byttes langt oftere — det er der de fleste slurver, og det er derfor vannet plutselig smaker rart igjen etter noen måneder.
Spørsmål vi får
Er norsk springvann trygt å drikke?
Ja. Rundt 99,7 prosent av befolkningen får vann med tilfredsstillende hygienisk kvalitet. Spørsmålet er ikke om kilden er trygg, men hva som skjer mellom vannverket og glasset ditt.
Hvorfor filtrere når vannet allerede er bra?
Av tre grunner: gamle rør både i nettet og i din egen bolig, kokevarsel som kommer med jevne mellomrom, og alt vannet du drikker som ikke kommer fra din egen kran.
Hva er egentlig et kokevarsel?
En beskjed fra kommunen om at vannet må kokes før det drikkes, som regel etter et brudd eller trykkfall i ledningsnettet der forurensning kan ha kommet inn. De varer gjerne fra et døgn til noen dager.
Bør jeg la vannet renne før jeg drikker?
Ja, når det har stått stille en stund. Et par minutter med kaldtvann skyller ut det som har løst seg ut fra rørene. Særlig verdt å gjøre om morgenen og etter ferie.